Doffen har dævva

Etter en 2,5 år lang svømmetur har kampfisken vår Alex (også kalt Fisken), takket for seg. Det var da jeg i går kveld skulle mate den ellers så energiske og fargerike fisken, at jeg fant den liggende livløs i bunn av bollen med buken opp. Både Marius og jeg mente bestemt at vi hadde sett den svømme rundt som vanlig dagen før, men utfra fargen å dømme (den var nemlig blitt helt hvit og så i tillegg litt oppblåst ut), kunne man nesten tro at den hadde ligget død lenge. Hvor dårlige fiskeeire er i så fall ikke vi?! Men nei, vi er begge ganske sikre på at den levde på søndag. Tror vi.

Jeg googlet straks forventet levealder på kamfisker og fikk treff på alt fra ett til tre år, og på et av treffene fikk jeg i tillegg informasjon om at de fleste kampfisker som regel allerede er ca seks måneder gamle når man kjøper de på dyrebutikken. Så utifra mine beregninger må Alex ha vært ca tre år gammel, og jeg tror derfor vi kan slå oss til ro med at han da døde av alderdom og ikke av VANNskjøttelse (noen som tok den?) fra vår side. Han hadde et langt og godt liv i en stor bolle med regelmessig rensing.
Og nå er han skylt ned i do, for det har jeg sett på tv at man gjør med døde fisker.

I anledningen "Doffen har dævva", kommer her en liten slags billedkavalkade for å minnes hans liv.
Som man kanskje kan se av bildene, vil tapet bli størst for katten Marthe, som elsket å kikke på fisken og drikke av bollen. Hun lurer allerede fælt på hvor begge deler har tatt veien.

Her oppnås faktisk øyekontakt mellom fisken og katten!

Rest in peace, Blubb.